På begynnelsen av 1960-tallet begynte Ulla Wiggen å skape en serie malerier som skildret elektroniske komponenter og datamaskiner. Hun utforsket dette motivet i en tid der få kunne forutse hvordan digital teknologi ville revolusjonere hverdagslivet vårt. I 1966 deltok hun i utstillingen "9 Evenings: Theatre & Engineering" i New York, hvor hun assisterte Øyvind Fahlström, hvis radikale syn på kunst hadde stor betydning for henne. To år senere, i 1969, begynte hun å male mennesker og utviklet en serie med portretter. Ulla utdannet seg også til autorisert psykoterapeut, en karriere hun drev frem til 2013. Etter en utstilling av hennes tidlige verk på Moderna Museet, bestemte hun seg for å gjenoppta sitt kunstnerskap etter nesten 30 års pause. Helt siden har hennes fokus på datamaskinens indre og menneskets ytre skiftet mot menneskekroppens indre, med en økende interesse for hjernen og iris i øyet.
