I dag opplever vi en revitalisering av verdenskunst og en såkalt global vending innen kunsthistorien. Likevel er møter mellom kunsthistorikere og antropologer fremdeles sjeldne. Til tross for mer enn 150 års interaksjoner mellom disse kunnskapstradisjonene, eksisterer det fortsatt en skeptisk avstand til den disiplinære 'andre'. Denne boken gir en aktuell utforskning av røttene til denne komplekse dialogen, som ble utviklet globalt i kolonitiden og tidlig postkolonial tid, fra 1870 til 1970. Gjennom casestudier fra Australia, Østerrike, Brasil, Frankrike, Tyskland og USA, belyser dette verket forbindelser og avvisninger mellom kunsthistorikere og antropologer – ofte i det omstridte feltet 'primitiv kunst'. Boken presenterer både kjente og mindre kjente aktører, fra den kunsthistoriker-antropologen Aby Warburg til den modernistiske brasilianske kunstneren Tarsila do Amaral, samt kuratorer og museumsdirektører som Alfred Barr og René d’Harnoncourt, til kurator-impresario Leo Frobenius.
