I denne banebrytende og provokative boken gir David Joselit en nytolkning av moderne kunst, hvor han undersøker hvordan kunstverk blir fanget som eiendom for å legitimere makt. Joselit argumenterer for at kunst fra det nittende til det tjueførste århundre har begynt å fungere som en vare, samtidig som egenskapene til kunstneren, nasjonen eller perioden selv har blitt verdifulle eiendeler. Han tar opp temaet repatriering, og påpeker at dette ikke bare er en moderne konflikt mellom Global Sør og euro-amerikanske museer, men også et spørsmål som går tilbake til Louvre, det første moderne museet, som ble bygget på plyndrede verk og allerede tidlig i sin historie møtte krav om restaurering og repatriering. Videre fremhever Joselit at eiendomsvilkårene for hvit overlegenhet ligger til grunn for ideologien om possessiv individualisme som driver moderne kunst. Han tar også for seg spørsmål om identitet og eierskapsrett til kunst. Gjennom sin analyse redefinerer Joselit politikkens rolle i kunsten; denne angår ikke innholdet eller formen på et kunstverk, men måten det blir 'fanget' på og hvordan det blir gjort til en representant for makt.
