Antonin Artaud, en bemerkelsesverdig poet og dramatiker, sa en gang: 'Jeg er mannen som har kartlagt sitt innerste selv best.' Likt som Poe, Hölderlin og Nerval, søkte Artaud å eksistere i det uendelige og ønsket at menneskets ånd skulle brenne i absolutte frihet. Samfunnet så på ham som en galning, men Artaud var ikke sinnssyk; han var i en luciferisk søken etter det som samfunnet skjuler. Mannen som skrev 'Van Gogh, mannen som begikk selvmord av samfunnet', raste mot galskapen i de sosiale institusjonene med en innsikt som blir mer presis for hvert år som går. I dag, mens Artauds profetiske tordnende stemme fortsatt ekko over den 'larvale forvirringen' han foraktet, er det mest slående i hans skrifter en ekstravagant klarhet. Denne samlingen gir oss Artauds essensielle tanker om okkultisme, magi, teater, sinn og kropp, kosmos, opprør og revolusjon i sin dypeste forstand. Antoine Marie Joseph Artaud, bedre kjent som Antonin Artaud, var en fransk dramatiker, poet, essayist, skuespiller og teaterregissør, og han er anerkjent som en av de største i sitt felt.
