I sin nye bok 'Ulaz u prazninu' fører Melida Travancic en dialog mellom ulike litterære former, der hun undersøker grenseområdene til etablerte sjangere. Gjennom innovative tilnærminger til gamle temaer og motiver, bygger hun på tidligere poetiske og prosaiske verker, som er essensielle for hennes poetikk – kunsten, livet og kjærligheten som den skapende kraften. Forholdet mellom det feminine og det maskuline er det primære og grunnleggende båndet som 'Ulaz u prazninu' hviler på. Dette forholdet aktualiseres gjennom dialogen som former dens innhold, og fungerer som en katalysator for alle de varierte relasjonene som utfolder seg i den komplekse komposisjonen av temaer og motiver. Hvert enkelt segment i denne boken kan oppfattes som en selvstendig diologisk lyrikk, kapittel, historie eller dramatisk situasjon. Når disse fragmentene forenes i et 'perfekt tall', skaper de en formelt ambivalent og innholdsmessig dynamisk helhet, uansett hvordan man velger å klassifisere denne samlingen eller boken.
