Boken "Arven etter 1968" presenterer en omfattende og tverrfaglig analyse av det lange 1968-opprøret, samt de dyptgripende konsekvensene dette opprøret har hatt på politikk, samfunn, filosofi, kunst, medier, litteratur, religion og pedagogikk frem til 2021. Opprøret, som startet rundt 1960 og strakte seg inn i 1970- og 80-årene, har satt sitt preg på samfunnsliv og tenkemåter globalt. Selv om boken har et hovedfokus på det norske perspektivet, gir den også grundige analyser av situasjonen i USA, Frankrike og Tyskland, hver med egne kapitler. Tidligere verk har ofte vært for snevert fokusert på historiefaglige synspunkter og nasjonale vinklinger, uten å ta for seg den langvarige virkningen av de protestbevegelsene og motkulturene som oppsto i løpet av denne perioden. "Arven etter 1968" fyller dette gapet ved å gi en ny forståelse av et opprør som fortsatt har mange arvtakere i dag. Dette inkluderer bevegelser som #metoo, «klimabrølet», de involverte bak #BlackLivesMatter, samt identitetspolitikk som er drevet av nye religiøse grupper.
