I denne gripende og innsiktsfulle selvbiografien utforsker en ung sosiolog livshistorien til sine marokkanske immigrantforeldre, deres reise til Frankrike og hvordan det å vokse opp som outsider har formet hennes identitet. Kaoutar Harchi deler et varmt forhold til sin familie samtidig som hun kritisk belyser utfordringene som franske nordafrikanske innvandrere står overfor. Hennes dypt personlige beretning viser hvordan politiske spørsmål har en direkte innvirkning på individets liv. I beretningen veves glade minner fra barndomshjemmet i østlige Frankrike sammen med påminnelser om de farene foreldrene hennes jobbet hardt for å beskytte henne mot. Da de sender henne til en privat katolsk ungdomsskole, drevet av frykt for arabiske gutter fra deres arbeiderkvarter, blir Kaoutar mer og mer bevisst på sine forskjeller og den indre konflikten i sin identitet. Viktige hendelser fra tenårene hennes - som vedtakelsen av en lov i 2004 som forbød religiøse symboler i offentlige skoler, og dødsfallene til Bouna Traor og Zyed Benna i 2005 som utløste opptøyer mot politivold - fremhever urettferdigheten i et samfunn preget av rasisme og forskjellsbehandling.
