"Agora. Nr. 1-2 2024" tar for seg et av historiens mest tragiske temaer: Holocaust. I denne omfattende utgivelsen bidrar flere fremstående forfattere og akademikere med forskjellige perspektiver og analyser. Arne Johan Vetlesen undersøker Adornos betydningsfulle påstand om "aldri igjen Auschwitz" og hvordan dialektikken mellom individ og fellesskap påvirker vår forståelse av denne perioden. Ståle Dingstad retter fokuset mot politimestrene i Vestfold og hvordan rettsoppgjøret i Norge forvaltet jødenes skjebne. Irene Levin tar oss gjennom statspolitibetjent Ole Hombs rolle under jødeaksjonene, mens Jon Reitan gir et lokalt perspektiv fra Trondheim på dette globale folkemordet. Videre bidrar Christian Janss med en analyse av Nelly Sachs' verk og hvordan den reflekterer Holocaust. Sigurd Sørlie ser nærmere på SS-frivillige, og Frode Helland skildrer Holocaust ved skyting med fokus på SS-Wiking i Galicia. Kim Christian Priemel diskuterer utviklingen av "gjerningsmannen" i Holocaust-forskningen og Elisabetta Cassina Wolff belyser Italias hukommelse om jødeforfølgelsene. Kjetil Braut Simonsen gransker offentligheten om Holocaustbenektelse, mens Johannes Due Enstad tar for seg det eldste hatet i ny tid. I tillegg utforsker Devin O. Pendas omfaget med spørsmål som "Den endelige løsningen" og hvordan Holocaust har blitt integrert i historieforståelsen. Bokanmeldelser følger opp med kritiske tilnærminger til også nyere verk om temaet, deriblant anmeldelser av bøker som "Hitlers byggherrer" av Ketil Gjølme Andersen og Mary Fulbrooks "Bystander Society". Dette nummeret av Agora er et rikt og dyptgående bidrag til Holocaust-forskningen og historiefortellingen, av stor betydning for både akademikere og lesere med interesse for emnet, og markerer en viktig del av Agora’s 40-årsjubileum.
