«Det jeg elsket» er en gripende roman som dykker ned i livene til to kunstneriske familier som står overfor den ubarmhjertige sorgen. Handlingen finner sted over mer enn to tiår i New Yorks Soho, der de to familiene deler en bygning, men bor på hver sin etasje. Begge parene har jevngamle sønner som vokser opp sammen, og tilsynelatende lever de et harmonisk liv med en balanse mellom foreldrenes intellektuelle og kreative liv samt kjærligheten som bærer dem sammen. Men når tragiske hendelser inntreffer, blir den skjøre balansen brutt. Familiene må konfrontere en smertefull virkelighet, og den dype erkjennelsen av livets ustabilitet blir uunngåelig. Sorgen, som en gang erstatter kjærligheten, tvinger dem til å stille spørsmål ved om kunsten kan gi nok mening i livene deres etter ulykken. Anmelderne er enige om at Hustvedt treffer en nerve i sitt forfatterskap. Gunhild Lervåg beskriver hvordan forfatteren får leseren til å reflektere over livets alvorlige temaer samtidig som følelsene vekkes til live. Lillian Vatnøy beskriver sin reise fra en initial kriblende fascinasjon til en dyp kjærlighet for romanen, og karakteriserer den som en storhet i moderne litteratur som rommer alt det vakre, rystende og medrivende som gode romaner skal gi. «Det jeg elsket» er en bemerkelsesverdig utforskning av kjærlighet, tap og den menneskelige tilstanden.
