Romanen "En kvinnes frigjøring" innleder med et tankevekkende fotografi av en ung kvinne, et bilde som fanger essensen av frihet og lykke, mens hun ser mot en lys framtid. Den unge kvinnen fremstår som både en refleksjon av og en kontrast til hennes mor, som forfatteren husker som en utsatt og undertrykt kvinne. Moren vokste opp i fattigdom og oppdro fem barn, men i motsetning til den ambivalente fortiden, tar hun skrittet ut av det kjente. I en modning av mot og vilje, reiser hun til Paris for å oppsøke sin sønn. Hun ber om å få utføre husholdningsarbeid i hans leilighet mot en liten betaling, men får avslag. Her tilbyr sønnen henne deretter økonomisk støtte. Etter hvert som han observerer hennes transformasjon, der hun ved hjelp av sin egen styrke, begynner å skape et nytt liv for seg selv, får han en dypere respekt for henne og kaller henne 'dronningen av Paris'. Gjennom morens reise forteller romanen et gribende morsportrett, en beretning om brudd og forsoning, samtidig som den fungerer som et litterært manifest. Boken utforsker forfatterens større prosjekt, der han tilbyr leseren et unikt innblikk i samfunnets skjulte lag, som et slags røntgenbilde av de sosiale strukturer som former livene våre.
