I denne korte og gripende boken tar Édouard Louis oss med inn i en dypere og mer personlig refleksjon enn tidligere. Med en intensitet som preger teksten, retter han skarp kritikk mot staten og dens mellommenn, og anklager dem for å ha påført både fysisk og psykisk skade på faren hans. Dette verket skildrer ikke bare en personlige tragedie, men gir også forfatteren rom til å utforske sin egen identitet og de formative opplevelsene som har gjort ham til den han er i dag.
