«Islandske dikt» er den femte boken i Jo Eggens unike serie med reisedikt, der han utforsker hva reisedikt kan være i en moderne kontekst. I disse siste femten årene har Eggen viet seg til å skrive reisedikt, en sjanger han behersker på en særpreget måte som skiller seg ut fra andre diktere. Hvem andre enn Eggen skriver bok etter bok med reisedikt? Reisediktene i denne samlingen beveger seg bort fra tradisjonell reportasje, og tar i stedet en nærmest anti-journalistisk tilnærming. Eggen søker ofte etter stillhetens steder, der ingenting synes å skje. Her finner han farger, tidsforløp og dybden av nærvær – fra disse elementene vokser diktene frem, og stemmer stiger ut av det islandske landskapet. Boken er inspirert av den gamle islandske dikttradisjonen og anvender teknikker fra skaldediktningen. Imidlertid er dette ikke en akademisk avhandling, men derimot et eksperimentelt diktlaboratorium. Hva skjer når utallige år gamle diktformer møtes med en moderne virkelighet? Anmeldelsene har vært entusiastiske: Mímir Kristjánsson fra Klassekampen skriver om hvordan Eggens dikt gir lengsel etter hjemmet – et hjem man knapt har bodd i, mens Sindre Ekreim i Dag og Tid beskriver boken som både luftig som en grasvoll og tett som torv. Ingrid Nielsen i tidsskriftet Krabben bemerker at Eggen skaper relasjoner mellom ulike landskap, og at det oppstår en klangrik og stille dynamikk i hans poesi. I «Islandske dikt» leverer Jo Eggen en uforglemmelig reise inn i poesien og naturens underverker.
