I sitt tankevekkende essay «Språk og oppmerksomhet» fra 2013 belyser Toril Moi den alvorlige konsekvensen av sjelløs språkbruk og et fremmedgjort forhold til språket. Hun argumenterer for at språket har kraften til å avdekke virkeligheten, men at dette krever en bevisst utvikling av vår evne til oppmerksomhet. For Moi er det å finne de rette ordene en kunst i seg selv, som er tett forbundet med evnen til å se klart og forstå dybden av vår eksistens. Hennes refleksjoner er fundamentert i det Iris Murdoch beskriver som «et rettferdig og kjærlig blikk», som bør ligge til grunn for våre moralske vurderinger. Gjennom analyser av litterære verk fra kjente forfattere som Henrik Ibsen til Vigdis Hjorth, og med et kritisk blikk på rettsaken etter tragedien 22. juli, undersøker Moi hvordan vi kan uttrykke de komplekse og ofte smertefulle realiteter vi står overfor. Dette essayet er en dyp invitasjon til å videreutvikle vår forhold til språk og oppmerksomhet, som er essensielt for både individets og demokratiets velvære.
