I boken "Straff" av Ann-Helén Laestadius blir leseren ført tilbake til 1950-tallet, hvor reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten, bare syv år gamle, blir revet bort fra sine familier og sendt til nomadeskole. Her byttes tryggheten ut med en hverdag preget av frykt og undertrykkelse; det samiske språket er forbudt, joik blir betraktet som syndig, og husmoren benytter ris som straff. Foreldrene til barna har ikke styrke til å protestere mot myndighetenes makt, og deres rop om hjelp blir ignorert. Tretti år senere har de fem barndomsvennene valgt forskjellige veier for å overleve, men minner fra fortiden forfølger dem. Alt forandres når husmoren fra skolen plutselig dukker opp igjen på gaten, tilsynelatende uten skam. Det går opp for dem at ingen av dem har glemt hva de har vært gjennom. "Straff" er en gripende fortelling basert på virkelige hendelser fra en av Sveriges mest skammelige episoder mot det samiske folk; en fremstilling av hvor dypt nomadeskolerne har påvirket generasjoner, med tap av språk og ødelagte familiebånd som resultat. Dette verket står som et sterkt vitnesbyrd om uretten som ble begått, og Laestadius gir oss et ekstra sterkt innblikk i den samiske folkesjels smerte og utholdenhet.
