Maksim Gorkij beskrev Stefan Zweigs kunst som et sjeldent og lykkelig samspill mellom en dyp tenker og en førsteklasses kunstner. I hans 'stemningsnoveller' og 'noveller om avgjørende situasjoner' mister leseren følelsen av virkelighet sammen med heltene, og dykker inn i en verden av dype sjelsopplevelser, hvor følelsene blir blottlagt på sitt mest intense. Disse historiene om skjebnesvangre møter og livets omskifteligheter avdekker de mest skjulte hemmeligheter i menneskets hjerte, og viser med slående klarhet hvor sårbare vi er overfor den ødeleggende kraften av lidenskap.
