I "Kazhdye sto let" tar Anna Matveeva med leserne på en gripende reise gjennom livet til to kvinner som dokumenterer sine tanker og følelser i dagbøker som strekker seg over flere tiår. Romanen initierer med Ksenichka Ljovshina, som begynner å skrive i 1893 i Poltava, og videreføres av Ksana Lesovaja som starter sitt dagbokprosjekt i Sverdlovsk i 1980. Gjennom hele livet fortsetter de å fange øyeblikkene med blekk, men spørsmålet som alltid henger i luften er: Hvem leser egentlig disse intime skriftene? Som voksen sliter Ksana, en talentfull oversetter, med å forstå hvor mye hun kan være ærlig på papir, samtidig som hun leder jakten på sporene etter Ksenichka. Skjebnen ser ut til å lede dem langs de samme stiene, og de to historiene konvergerer på fascinerende måter, nærmere hundre år etter at de først begynte å skrive. "Kazhdye sto let" er ikke bare en utforskning av kvinners liv og skjebner, men også en refleksjon over minnene som former oss og de usynlige båndene mellom generasjoner.
