I diskusjoner om Første verdenskrig nevnes ofte ett verk av Erich Maria Remarque, 'Na Zapadnom fronte bez peremen'. Denne boken forteller historien om tyske unge menn som, under påvirkning av patriotisk propaganda, drar ut i krig uten å forstå at æren og Berømmelsen venter dem, men snarere invaliditet og død. Hver dag i krigen krever livene til fedre og sønner, mens avisene i mellomtiden tørt rapporterer: 'Na Zapadnom fronte bez peremen...' Denne boken er ingen anklage, heller ikke en bekjennelse. Den er et forsøk på å fortelle om en generasjon som ble ødelagt av krig, om de som ble dens ofre, selv for dem som klarte å unngå granater og skjule seg fra kuler.
