Alle har vel en gang i barndommen hatt en kjære leke! Enten det var en dukke, en fluffy bamse eller en kanin. Disse lekene ble ofte våre nære følgesvenner, de som vi delte våre mest intime øyeblikk med. Vi sovnet med dem ved vår side, matet dem med skje og ga dem de mest komfortable antrekkene. I tillegg fikk de gjennomgå både kurer og behandlinger – de ble pleiet, maltraktert med grønn maling, fikk sprøyter og ble både klippet og pyntet. Stakkars leker! Likevel fikk de oppleve et bemerkelsesverdig liv, for i flere lykkelige år var de ekte venner for barnet. De ble elsket, tatt vare på og rettledet. Kan man forestille seg et mer berikende erfaring for et barn? Hvis et barn klarer å håndtere slik hengivenhet, betyr det at de også vil vite hvordan de skal bygge gode relasjoner med sine kjære senere i livet.
