Etter suksessen med den verdenskjente bestselgeren 'Imię róży' (1980), som ble berømt gjennom en filmatisering, havnet den italienske historikeren, estetikeren og strukturalisten Umberto Eko i en krevende situasjon. Hvordan skulle han kunne nå en tilsvarende høyde igjen? Hvordan kunne han skrive en ny bok som var like vellykket, både for den beleste og den uinnvidde leseren? I 'Majatnik Fuko' (1988) hever Eko en bok som er både livlig og vis, med et sardonisk preg og samtidig også ømt. Forfatteren tok sjansen og klarte å overgå sin forrige suksess. 'Majatnik Fuko' ble minst like berømt som 'Imię róży', selv om filmen basert på denne boken aldri ble laget, ettersom Eko selv ikke ga tillatelse til selveste Stanley Kubrick. I denne boken finner vi karakterer som redaktører fra et milanesiske forlag, tempelriddere, voodoo-prester og antifascistiske partisaner. Boken tar oss også med inn i legenden om tempelridderne og de mystiske makthaverne i verden, men bare for å minne oss på at historie er troverdig når den er bygget på ubestridte dokumenter. Alt annet er en lek. En lek som kan være farlig.
