I beskrivelsen av første verdenskrig er det umulig å unngå å nevne Erich Maria Remarque og hans mesterverk 'Na Zapadnom fronte bez peremen'. Boken gir en gripende skildring av tyske unge menn som, under påvirkning av patriotisk propaganda, melder seg til krig. Uvitende om de grusomme realitetene som venter dem, tror de at de vil bli helter. I stedet konfronteres de med invaliditet og død. Hver dag i krigen tar livene til mennene som tidligere var fedre, sønner og brødre. Avisene fra den tiden meddeler likegyldig: 'Na Zapadnom fronte bez peremen...'. Dette verket er verken en anklage eller en bekjennelse; det er et forsøk på å fortelle historien om en hel generasjon som ble knust av krigen, om de som ble ofre for den, selv om de klarte å overleve bomber og kuleflom.
