Når man snakker om første verdenskrig, kommer alltid ett verk på banen: 'Na Zapadnom fronte bez peremen' av Erich Maria Remarque. Denne romanen tar for seg de tyske ungdommene som, under påvirkning av patriotisk propaganda, drar ut i krigen uten å ane hvilke grusomheter som venter dem. Det er ikke æreslag eller heltemot som møter dem, men snarere invaliditet og død. Hver eneste dag i krigen krever livene til fedre, sønner og brødre, mens avisene på den tiden med ufølsomhet rapporterer: 'Na Zapadnom fronte bez peremen...'. Boken er hverken en anklage eller en bekjennelse; det er et forsøk på å fortelle historien om en generasjon som ble utslettet av krigen, om de som ble dens ofre, selv om noen klarte å overleve bombardementer og skjule seg for kuler.
