I sin nyeste bok, 'O tele dushi', undersøker Ljudmila Ulitskaja samspillet mellom kropp og sjel, uten å skille dem ad. I fortellingene utforsker hun tilstandene der skillet mellom virkelighet og ikke-tilværelse viskes ut. Ulitskaja påpeker at vi vet langt mer om kroppen enn om sjelen, og at ingen egentlig kan lage et kart over sjelen. Det er kun i de grensetilstandene at man til tider kan fange opp vibrasjoner og subtile detaljer som er nesten umulige å beskrive med vårt vakre, men begrensede språk. Denne tilnærmingen er risikofylt og farlig, men som Ulitskaja sier, har dette rommet en uimotståelig tiltrekning – jo mer man lever, desto sterkere blir dragningen mot det. I løpet av livet møter vi kontinuerlig på grenser - både interne, eksterne, betingede og reelle. Grenser som 'utvides', ' viskes ut', 'overvinnes' og 'krever respekt', noen setter vi selv, mens andre er allerede definerte.
