'Padenie' er den siste fullførte novellen av A. Kamju, og den tar for seg det evige spørsmålet: 'Hva er meningen med menneskelig eksistens?'. I denne fortellingen velger forfatteren å bruke en monologisk bekjennelsesform gjennom hovedpersonen. Kamju avdekker de mest skremmende menneskelige dygder, som ikke nødvendigvis kan dømmes av domstolen som en instans, men som strider mot det gode. Hovedpersonen i novellen, som erkjenner seg selv som både hypokrite og synder, nekter å avvise sin essens og finner snarere en begrunnelse for å fortsette sitt vanlige liv. Det er ikke uten grunn at Jean-Paul Sartre beskriver denne novellen som 'den vakreste og minst forståelige' boka av A. Kamju.
