«Mne nravitsja, chto vy bolny ne mnoj...», «Uzh skolko ikh upalo v etu bezdnu...», og «Pod laskoj pljushevogo pleda...» er bare noen av de berømte linjene som har blitt kjent for et bredt publikum takket være filmatiseringer. Annen Akhmatovas poesi skiller seg ut med unike feminine intonasjoner og er preget av et dypt, 'veldig russisk' språk, som hennes samtidige ofte bemerket. Hennes verk kombinerer en rekke følelser—fra melankoli til livlighet—og står fortsatt som elskede klassikere i moderne litteratur. Med en blanding av sangbarhet og gripende dybde, er Akhmatovas verk fortsatt tilgjengelige og elsket av lesere den dag i dag.
