'Priglashenie na kazn' (1935) er den siste romanen skrevet av Vladimir Nabokov mens han bodde i Berlin. Denne virtuose intellektuelle bestselgeren utforsker de dystopiske aspektene ved et totalitært samfunn, hvor det å være enestående betraktes som en av de mest alvorlige forbrytelsene. Gjennom boken avdekkes hvordan oppfatninger om ære, poesi og kjærlighet har gått tapt etter langvarig sosial nedgang, som har redusert menneskene til en anonym mengde. Et fascinerende element i fortellingen er at rettssaken ikke er rettet mot individet, Tsintsinnat Ts., hvis eneste 'feil' er hans genuinitet og uavhengige syn, men er i stedet rettet mot samfunnet selv, som har fanget seg selv i en illusjon av velstand. Romanen er både provoserende og tankevekkende, og den tvinger leseren til å reflektere over verdien av individets erfaringer og den kollektive tilstanden i et konformt samfunn.
