I sin grundige analyse av Fjodor M. Dostojevskij demonstrerer Mikhail Bakhtin hvordan forfatteren brøt med tradisjonelle litterære former for å utvide mulighetene for romankunst. Dostojevskij anvendte en nyskapende litterær tenkning, hvor karakterenes språk tilsynelatende kom fra uavhengige kilder, noe som skapte en særegen polyfoni i teksten. Dette studiet har utløst en ekte revolusjon i kulturologisk tenkning og har fortsatt relevans i vår tid. Det gir leserne en dypere forståelse av Dostojevskijs verk og den sanne meningen bak produksjonen til denne store russiske forfatteren.
