I boken "Volnyj veter" møter vi en ung jente som ofte føler seg utenfor. Hun ser på de andre jentene, som tilsynelatende har alt. De stråler i sine klær, uansett hva de har på seg, og de har aldri problemer med huden. Disse jentene virker alltid å være i bevegelse, entusiastisk deltakende i alt fra kunstnerisk gymnastikk til hesteridning, som om de var født med en naturlig evne til å skinne. De er lette, smidige og uforholdsmessig heldige, og uten å anstrenge seg, finner de raskt sin plass som stjerner blant vennene. Men hovedpersonen vår er ikke sånn; hun føler at hun må jobbe hardt for å finne sin egen vei. Likevel nærer hun et håp om at hun kan forandre seg. Dette er grunnen til at hun befinner seg i et hestesportleir, der hun kanskje vil oppleve mange nye oppdagelser og lære mer om seg selv og om hva det vil si å være inkluderende. Boken tar leseren med på en reise av selvoppdagelse og styrke, mens hun blander seg med andre unge ryttere og utforsker hva det vil si å være en del av et fellesskap.
