Boken 'Voron. Kulturnaja istorija' utforsker den fascinerende og ofte motsetningsfylte symbolikken av ravnen i europeisk kultur og mytologi. Ravnen, som har vært en sentral figur siden oldtiden, ble ansett som et mektig symbol. Ifølge antikkens mytologi ble raven straffet av gudene for sin egenfokuserte oppførsel, og dens opprinnelige hvite fjærdrakt ble snudd til svart. Keltiske og germanske kulturer så på den svarte fuglen som en budbringer fra gudene. I middelalderens kristendom ble ravnen sett på som en inkarnasjon av ondskap; kirken promoverte billeder av ørnen som en mer ønskelig symbolikk. Dette førte til at ravnens negative bilde over tid ble forsterket i historier, fabler og poesi, basert på frykt og aversjon. Selv i dag oppfattes ravnen som en varsler om uheldige nyheter og en innbygger av gravplasser. Imidlertid opplever den svarte fuglen en revitalisering innen vitenskapelig forskning, der dens kognitive evner imponerer. Ravner er kjent for å leke og kommunisere på en bemerkelsesverdig måte. Ifølge Pasturo kan ravnen manipulere alt fra dyr, mennesker til guder – noe som til og med kan være en utfordring for historikere å håndtere. Boken gir en dyp analyse av de mange kulturelle metamorfosene av ravnens bilde, og skaper en bro mellom det historiske og det moderne.
