Ljudmila Ulitskaja er ofte omtalt som en skarp observatør av sin tid, og hennes roman 'Zelenyj shater' er et glimrende vitnesbyrd om perioden hun skildrer. Romanen tar for seg generasjonen som vokste opp i det såkalte 'tøværet', en tid preget av både muligheter og utfordringer. Leserne får følge med på livene til mennesker som navigerer gjennom de komplekse beslutningene de må ta på 1960-tallet, samtidig som de må forholde seg til konsekvensene av disse valgene i 1970-årene, og videre. 'Zelenyj shater' presenterer en kaleidoskopisk fremstilling av skjebner, fra Stalins død til Brodskij's bortgang. Gjennom et mangfold av stemmer og solopartier veves historiske realiteter sammen med kunstnerisk fantasi, noe som gir en dypere forståelse av de menneskelige erfaringene i en turbulente tid.
