I romanen 'Hazard' møter vi en ung gutt som er fylt med raseri, og som nylig har blitt suspendert fra fotballaget på grunn av usportslig oppførsel. Denne gripende fortellingen, skrevet på vers, tar for seg utfordringene han møter, både i forhold til seg selv og til andre, samtidig som han og hans far, som nettopp har kommet hjem fra krigen i Afghanistan, forsøker å håndtere de skadene de har påført hverandre og seg selv. Hazard, som er kjent for sin talentfulle fotballspillerevne, sliter også med sitt korte temperament. Hans far, etter å ha tjenestegjort i Afghanistan i tre runder, er nå tilbake, men hjemkomsten bringer med seg sine egne prøvelser. Presset fra skolen og bekymringene for farens tilstand begynner å tære på Hazard, og en dag når raseriutbruddet et bristepunkt, noe som resulterer i en seks kampers utvisning fra laget og pålagt terapi. Ironisk nok går terapirommet hånd i hånd med farens rehabilitering på Walter Reed Medical Center, der han nå lærer å gå med en protese. Men den fysiske skaden er ikke den mest alvorlige; det største såret er det moralske, for det han opplevde på slagmarken plager ham, og han sliter med å tilgi seg selv. Hazard må gjennom sin terapi utforske årsakene bak sitt eget raseri, og sakte men sikkert begynner han å forstå betydningen av kjærlighet, tilgivelse og selvaksept.
