Romanet "Anicet eller Panorama" ble delvis skrevet under de grusomme forholdene som Louis Aragon (1897-1982) opplevde som medisinsk orderly under første verdenskrig. Boken belyser det dype skillet mellom artistene og skriverne innenfor det som senere ble kjent som Dadaismen, og de engelsk krigspoesiene. I en verden preget av moralsk avgrunn og rasjonell uholdbarhet, hva kan egentlig gjenstå? Hvordan kan man i det hele tatt skrive, og i så fall noe så absurd som en roman? "Anicet eller Panorama" fungerer både som en roman med skjulte referanser til Aragon's bekjente, inkludert Andr Breton, og som en skildring av den totale utryddelsen av en kultur som tillot at slike hendelser skulle skje. Selv litterære helter må konfronteres og overvinnes. Boken er like hurtig, morsom og overraskende som en Hollywood-stumfilm, der fortellingen om fantastiske forbrytelser og skandaler feier gjennom et bredt panorama av Paris-samfunnet. Hovedpersonen Anicet blir gradvis underlagt den mystiske Mire, en kvinne som personifiserer 'moderne skjønnhet.' Anicet trekkes inn i et liv av...
