«Alle har sin egen Audrey. For noen er hun alltid tjue år gammel, for andre er hun svart-hvitt, og for andre igjen i farger. Noen ganger er hun en europeisk prinsesse, en lett beruset New Yorker eller en UNICEF-ambassadør. I denne boken vil du oppdage henne på en annen måte – skapt av blekk og papir, i en mer intim og ufiltrert dimensjon, uten soundtrack og med stemmen du foretrekker. Jeg håper inderlig at du vil oppdage henne som din egen.» – Utdrag fra forordet av Luca Dotti, Hepburns sønn. Når man nevner Audrey Hepburn, tenker man gjerne på hennes skjønnhet og eleganse, på filmene hennes eller måten hennes bilde benyttes for å fremkalle noe tidløst og moteriktig. Men Audrey var også en liten jente som opplevde annen verdenskrig med egne øyne, en kvinne som til tider var sårbar både i arbeid og privatliv, med en sterk lengsel etter morsrollen. Først og fremst hadde hun en grenseløs kjærlighet for barn, noe som førte henne til å finne sin sanne livsoppgave, langt fra dans og skuespill: hun ble faktisk en UNICEF-ambassadør.
