Cornelis Bennema presenterer en ny teori om karakterisering i Det nye testamente. Selv om karakter har vært gjenstand for fokusert litteraturkritisk studie av Det nye testamente (og en forbindelse til 'karakteretikk') siden 1970-tallet, observerer Bennema at det fortsatt ikke eksisterer enighet om hvordan karakterisering bør forstås innenfor moderne litteraturteori eller bibelstudier. Mange forskere som arbeider med Det nye testamente synes å anta at karakterene i gresk-romersk litteratur er todimensjonale, 'aristoteliske' figurer, i motsetning til de mer nyanserte og psykologisk utviklede individene som finnes i moderne fiksjon. Til tross for dette fortsetter de å anvende samtids litteraturteori på karakterene i antikke skrifter. I denne boken tilbyr Bennema en grundig, omfattende og ikke-reduksjonistisk teori for analyse, klassifisering og vurdering av karakterene i Det nye testamente.
