Siden slutten av 1970-tallet har praktisk teologi hatt en betydelig stemme og innflytelse innen akademia. Mange har sett stor håp og potensial i dette arbeidet, men ikke alle deler denne oppfatningen. Noen har vurdert debatten og funnet at ved å fokusere på de konkrete og levde erfaringene til menneskeheten, har praktisk teologi i stor grad manglet en teologisk visjon for å presentere rammer som kan forstå de konkrete erfaringene i lys av guddommelig handling. Dette argumenterer Andrew Root for i sin bok 'Christopraxis', hvor han søker å sette hele fundamentet for praktisk teologi på et nytt grunnlag. Root nedtoner ikke praktisk teologis forpliktelse til det levde og konkrete, men hevder samtidig at praktisk teologi har forsømt dypere teologiske grunnlag. Målet hans er å skape en praktisk teologi som er fullt ut post-postmodern, post-aristotelisk, og som, ved å ta hensyn til doktriner som guddommelig handling og rettferdiggjørelse, er korrekt og helhetlig teologisk.
