I denne provokative tilskuddet til serien Teologi og Vitenskap, undersøker Patricia Williams læren om arvesynden gjennom en vitenskapelig linse. Basert på sosiobiologi presenterer hun et alternativt kristent perspektiv på menneskets svakheter og fremtid. Williams fokuserer på fremstillingen i Genesis 2 og 3, og argumenterer for at den 'historiske' tolkningen i tidlig kristendom ikke bare feiltolket teksten, men også førte til en oppfatning av hva det vil si å være menneske som er dypt i strid med både erfaring og moderne vitenskap. Etter å ha vurdert de ulike konkurrerende oppfatningene om menneskelig natur innen Protestantismen, Katolisismen og Ortodoksi i lys av moderne biologi, vender Williams blikket mot sosiobiologiske forklaringer på utviklingen av menneskelige tilbøyeligheter til gjensidighet og begrenset samarbeid som kilder til både godt og ondt. Fra dette perspektivet byr hun på nye tolkninger av ondskap, synd og den kristne læren om forsoning. Williams' arbeid, som er ærlig i sin vurdering av tradisjonelle misforståelser, utfordrer teologer til å revurdere sin tilnærming.
