Boken 'The Wittenberg Concord' tar for seg en av de ofte oversette, men betydningsfulle hendelsene fra reformasjonen på 1500-tallet. Under sine dramatiske omstendigheter ble Wittenberg Concord, som ble signert i 1536 av representanter fra de evangeliske sørtyske byene og lutheranerne, et viktig skritt mot å skape enighet blant de reformatoriske parterne. Dialogen som førte til denne sammenslutningen, ga deltakerne rom for å utveksle ideer som kom til å anerkjenne hverandres oppfatning av sakramentene som ortodokse. Dette var bemerkelsesverdig, spesielt med tanke på de offentlige fiaskoene ved Marburg i 1529 og Augsburg i 1530, hvor manglende enighet truet samholdet i de evangeliske statene og gjorde dem, sammen med reformasjonens lære, sårbare for angrep fra Det hellige romerske imperiet og den katolske kirken. Deltakerne i dialogen klarte å finne et felles grunnlag i sine oppfatninger av dåp, absolusjon og nattverd, noe som muliggjorde enighet som fungerte rimelig godt – i det minste frem til starten av trettiårskrigen.
