Christa Wolf er ansett som en av de mest kjente og innflytelsesrike forfatterne i det tidligere Øst-Tyskland. Hun vokste opp under naziregimet, og sammen med familien måtte hun flykte fra sitt hjemland, en opplevelse som nesten kostet dem livet. Hennes tidlige romaner vakte debatt og kontrovers på grunn av deres subtile kritikk av det kommunistiske regimet, noe som førte til at hun havnet på myndighetenes overvåkningslister. Dette traumatiske bakteppet preget både hennes liv og forfatterskap. Wolf sa en gang: "Man kan bare kjempe mot sorgen når man ser den i øynene." "August" er Christa Wolfs siste skjønnlitterære verk, skrevet i én sammenhengende økt som en jubileumsgave til sin ektemann. I denne romanen vender hun tilbake til sin tid som pasient ved et tuberkulosehospital vinteren 1946 – en reell hendelse som også inspirerte sluttscenene i hennes roman "Mønstre av barndom" fra 1976. I "August" presenteres fortellingen fra synsvinkelen til August, en ung pasient som har mistet begge foreldrene sine i krigen. Hans beundring vokser som en lysende tråd gjennom hele historien.
