«Aural/Oral Dramaturgies: Theatre in the Digital Age» av Duska Radosavljevic tar for seg den 'aurale vendingen' innen moderne teaterkunst. Boken undersøker en rekke tilsynelatende disparate trender som fremhever tale og lyd, inkludert 'post-verbatim' teater, 'forsterket historiefortelling' - hvor mikrofoner og hodetelefoner benyttes - samt 'gig-teater' som inkorporerer livemusikk. Forfatterens hovedargument er at dramaturgiske elementer i disse verkene bidrar til en dypere forståelse av teater som en aktivitet som går utover det litterære, og som utfordrer den tradisjonelle vektleggingen av manus som har dominert mange historiske diskusjoner. Denne egenskapen gjenspeiles ofte i kroppsligheten i dans og fysisk teater, men den aural/orale vendingen gir en alternativ innfallsvinkel på samspillet mellom tekst og performance. Boken inneholder case-studier som belyser hvordan forskjellige teaterkompanier arbeider med dramaturgien av tale og lyd i sine produksjoner. I tillegg er det en spesialkurert samling av relaterte verk.
