Vi stiller ofte spørsmål som: Hvorfor blir vi knust? Hvorfor opplever vi svik? Hva er grunnen til at sorg får hjertene våre til å blø? Hvordan har enkelte øyeblikk og følelser klart å kaste en skygge over sjelen vår? Vanligvis spør vi oss selv: Hvorfor meg? Eller hvorfor har vi måttet gjennomgå disse prøvelsene? Men vi glemmer ofte det mest essensielle spørsmålet: Hva er det disse erfaringene prøver å lære oss? Det er lett å overse at det å være knust kan være en mulighet for en ny begynnelse, en sjanse til å omskrive våre skjebner på den måten vi ønsker. Som Jalaluddin Rumi poetisk fremhever, 'sprakkene er det stedet hvor lyset slipper inn.' Knuste sjeler bærer kraften til å transformere seg.
