I Papua Ny-Guinea er land en kilde til makt og interesse for mange aktører. Livsgrunnlaget til de fleste av landets syv millioner innbyggere, som hovedsakelig bor i rurale områder, står på spill. Denne boken argumenterer for at begrepene 'økonomi' og 'utvikling' ikke har noen reell mening uten en bred og inkluderende forståelse av de livsformer folk har. Den avkrefter 'modernistiske' myter, som for eksempel påstanden om at storstilt monokulturell landbruk er mer produktivt enn småskala landbruk, samt at sedvanlig land må registreres eller 'mobiliseres' for å gi reelle fordeler. Gjennom en kombinasjon av eksisterende bevis og originale studier, kartlegger boken de økonomiske alternativene for rurale familier og antyder at den beste veien videre er å opprettholde sedvanlig land som fundament for rike, hybride livsformer.
