Østerrike har lenge blitt sett på som en europeisk suksesshistorie: et innlandsland som befant seg på den tapende siden under andre verdenskrig, men som etter tiår med etterkrigsovertakelse dukket opp igjen som en av EUs rikeste medlemsland. Det har vært et symbol på sosial enighet og politisk uavhengighet i hjertet av Europa. Imidlertid truer fremveksten av det høyrepopulistiske partiet FPÖ i 2020-årene med å bringe tilbake gamle demoner, som ekstrem xenofobisk rasisme og økonomisk samt politisk ustabilitet. Regjeringens samarbeid mellom Østerrikes yngste kansler noensinne og det ekstreme høyrepartiet varte i mindre enn to år, men har etterlatt seg en arv preget av korrupsjonsskandaler, inkludert en pågående etterforskning av svindel på toppen av systemet. Et nært forhold til Russland, særlig til president Putin, kaster skygger over Østerrikes nøytralitet og rykte som en pålitelig partner i EU. Den forsinkede konfrontasjonen med nazistiske fortid og den vedvarende arven etter det keiserlige aristokratiet kompliserer situasjonen ytterligere, samtidig som den langvarige nedgangen til sosialdemokratiet også bidrar til et uklart politisk landskap.
