I "Nomadology" utfordrer Gilles Deleuze og Félix Guattari tradisjonelle oppfatninger om forholdet mellom staten og dens krigsmaskin. De argumenterer for at krigere, i motsetning til hva som ofte antas, ikke er statiske deler av staten, men snarere nomader som kommer fra utsiden og stadig truer statens autoritet. I denne dristige essayen, inspirert av Nietzsche, utforsker de hvordan nomadisk vitenskap infiltrerer og undergraver den etablerte 'kongelige' vitenskapen, som bygger på faste aksier og prinsipper. "Nomadology" er en hurtig, kompakt avhandling som nektar å bli innesluttet i tradisjonell tenkning. Boken teoriserer om det dynamiske forholdet mellom stasjonær makt og 'skizofrene fluktlinjer', og er ment å leses i bevegelse – enten det er i urbane nattklubber, kontorer eller undergrunnsbaner. Deleuze og Guattari foreslår derfor en kreativ og motstandsdyktig etikk for 'å bli umulig å oppfatte'.
