"The Ecstasy of Communication" er et sentralt verk av Jean Baudrillard, og fungerer som en essensiell guide og lexikon for alle hans tidligere arbeider. Publisert første gang i Frankrike i 1987, oppsummerer dette essayet på en poetisk og kritisk måte hans livsverk i en tid preget av fremmedgjøring. Baudrillard utforsker den menneskelige trangen til å kommunisere, selv når innholdet kan synes tomt, og fremhever hvordan dette behovet blir mer presserende i en meningsløs tilværelse. Verket er en dyptpløyende og elegant oppsummering av tjue års radikale teorier og fungerer som et midtpunkt i hans karriere, der både fortidens ideer og fremtidige perspektiver blir vurdert. Til tross for Baudrillards ambisjoner om anerkjennelse fra det franske intellektuelle etablissement, etablerte dette tekstverket seg raskt som en hjørnestein i hans forfatterskap og en uunngåelig del av moderne kritisk teori.
