I sin banebrytende bok "The Machinic Unconscious" (opprinnelig utgitt på fransk i 1979) legger Felix Guattari grunnlaget for en ny tilnærming innen psykoanalysen, som utfordrer den etablerte diskursen. Han argumenterer for at vår forståelse av det ubevisste har blitt preget av en spesialisert, institusjonalisert diskurs, men utforsker hvordan det ubevisste også er dypt integrert i våre hverdagslige opplevelser og objekter. Guattari ønsker å reformulere det ubevisste som noe som omgir oss og påvirker våre daglige liv, i stedet for å være begrenset til akademiske rammer. Han kritiserer den psykoanalytiske teorien for dens medvirkning til et undertrykkende, kapitalistisk samfunn, og presenterer en schizoanalytisk teori for å frigjøre den fra denne kapitalistiske strukturen. Boken kombinerer teoretisk forskning med en praktisk tilnærming og tilbyr en dypere forståelse av relasjonen mellom det ubevisste, samfunnet og kosmos.
