Assia Wevill, ofte sett på som kvinnen som lokket Ted Hughes bort fra Sylvia Plath, har vært en gåtefull skikkelse i litteraturhistorien. Ted Hughes beskrev henne som "min sanne kone og den beste vennen jeg noen gang har hatt" etter hennes tragiske selvmord i 1969. I denne dyptgående boken utforsker Yehuda Koren og Eilat Negev Wevills bemerkelsesverdige liv, samt de syv årene hun delte med Hughes før den skjebnesvangre hendelsen som også involverte deres datter. Boken trekker på tidligere utilgjengelige dokumenter, inkludert Wevills dagbøker og hans nærgående korrespondanse med Hughes, og gir leseren et gripende innblikk i det urolige forholdet de to hadde, preget av skyggen fra Plaths liv og død.
