Denne boken gir en grundig gjennomgang av luftkrigføring i Sør-Stillehavet fra desember 1941 til mars 1942. I denne perioden ble luftoperasjoner fra begge sider en daglig hendelse, der japanske marinefly og bakkebaserte bombefly opererte over enorme avstander. Selv om Royal Australian Air Force, med sine få degradere skvadroner, ga en modig innsats, var det imidlertid den overlegne kraften fra hangarskipene som hadde størst innvirkning på konflikten. Fire japanske flåtehangarskip gjorde det mulig for Japan å innta Rabaul i løpet av en ødeleggende fire-dagers periode i januar 1942. I løpet av den påfølgende måneden scoretUSS Lexingtons jagerflyskvadron VF-3 en av de mest ensidige seirene gjennom hele Stillehavetkrigen. Innen mars 1942 hadde japanerne landfestet seg på fastlandet i Ny-Guinea, hvilket skapte et kappløp om kontroll over Port Moresby. Denne boken gir en fullstendig beretning om begge sider av en luftkrig som kunne ha blitt vunnet av enten part, om det ikke hadde vært for tidsfaktorer, avgjørende beslutninger og flaks.
