"Bratja Karamazovy" er et av de mest omfattende og anerkjente verkene til den russiske forfatteren F. M. Dostoevsky. Romanen tematiserer tidløse etiske og filosofiske spørsmål knyttet til synd, straff, medfølelse og barmhjertighet. Dostoevsky selv beskrevet sitt mesterverk som 'en roman om gudsbespottelse og avkrefting av det' og ønsket å 'besvare spørsmålet om mennesket', i et søk etter å 'avsløre menneskets hemmelighet', noe som ifølge forfatteren, også innebærer å 'besvare spørsmålet om Gud'. Gjennom historien om den provinsielle Karamazov-familien utforsker han den evige kampen mellom det guddommelige og det diaboliske i den menneskelige sjel. "Bratja Karamazovy" representerer en av de dypeste refleksjonene av kristen bevissthet i verdenslitteraturen, og har siden det 19. århundre vært gjenstand for mangfoldige filosofiske og psykoanalytiske tolkninger.
