I boken "Doktor Zhivago i drugaja proza" samler Boris Pasternak et rikt og mangfoldig litterært verk som forener poesien og prosalitteraturen i en harmonisk helhet. Akademikeren D. S. Likhachev bemerket engang at hos Pasternak eksisterer det ingen kløft mellom disse sjangrene; de forenes i et kunstverk av ord. Med dyp metaforisk dybde, livlige bilder og en åndelig sårhet, preges Pasternaks skriving av unike kjennetegn som skiller seg ut i både russisk og verdenslitteratur. Hans verk viderefører tradisjonene fra klassisk litteratur, samtidig som de smelter sammen med den innovative ånden fra den russiske sølvalderen og avantgarden. I 1958 ble Pasternak tildelt Nobelprisen i litteratur for sine betydningsfulle bidrag til moderne lyrikk, samt for hans fortsatte tradisjon av det store russiske episke romanform. Prisen ble nært knyttet til hans mest kjente roman, "Doktor Zhivago", som ble publisert i utlandet og utløste en stor politisk skandale. Denne skandalen kan ha kostet forfatteren dyrt, sett i lys av de dramatiske konsekvensene for hans liv og karriere. Denne utgaven inneholder foruten "Doktor Zhivago" også novellen "Apellesova cherta" fra 1918, og gir leseren et innblikk i Pasternaks talent og litterære utvikling.
