I boken "I dolshe veka dlitsja den..." følger vi Burannyj Edigej, som arbeider på en avsides jernbaneoverskjæring, skjult blant de endeløse steppene. Når hans nære venn Kazangap dør, planlegger lokalsamfunnet å begrave ham på et gammelt, legendarisk gravsted. I tråd med steppens tradisjoner, må begravelsen gjennomføres på én dag. Imidlertid står realiteten i den moderne tidsalder i veien for denne tradisjonen; der hvor forfedrenes aske en gang hvilte, reiser det seg nå et kosmodrom. Aitmatovs prosa er et sterkt rop til menneskehetens samvittighet og minner oss om tidløse sannheter som alltid trekker oss mot seg, men som menneskeheten ikke alltid følger. Han er en klassiker innen både russisk og kirgisisk litteratur, anerkjent med en rekke priser for sitt forfatterskap, som førte til hans berømmelse allerede før utgivelsen av sin første roman. Lesere har elsket hans noveller og parabeler, inkludert "Belyj parokhod", "Pegij pes, beguschij kraem morja" og "Proschaj, Gulsary!". Utgivelsen av "I dolshe veka dlitsja den..." (også kjent som "Burannyj polustanok") i 1980, skapte stor begeistring blant leserne og cementerte Aitmatovs posisjon som en betydelig forfatter.
