Pavel Petrovich Bazhov (1879-1950) var en russisk forfatter kjent for sin bemerkelsesverdige samling av uralske eventyr, spesielt i verket 'Malakhitovaja shkatulka'. Denne boken har formidlet legender og tradisjoner fra hans hjemland til et verdenspublikum. Bazhov ble født inn i en familie med en bakgrunn som bergmann i en liten by i Uralfjellene, hvor han tilbrakte sin barndom blant gruvearbeidere og håndverkere som gravde etter gull og utvant malakitt og glimmer fra de uralske fjellene. Etter å ha fullført sin utdanning ved en teologisk seminarium arbeidet han som lærer i russisk språk, drev med journalistikk og reiste mye rundt i Ural-regionen for å samle folkloristisk materiale. Det første utgave av 'Malakhitovaja shkatulka' ble publisert i 1939, da Bazhov var 60 år gammel. Arbeidet med boken fortsatte imidlertid langt utover denne datoen, ettersom han hele livet samlet nye historier for sin 'magiske boks', og forente folkelig poesi og visdom med det subtile håndverket til en stor kunstner. Utgaven inneholder en komplett samling av Bazhovs uralske eventyr, inkludert títulos som 'Kamennyj tsvetok', 'Malakhitovaja shkatulka', 'Mednoj gory khozjajka' og 'Serebrjanoe kopyttse', som alle gir et unikt innblikk i den rike kulturen og tradisjonen i Ural-fjellene.
